Vann i springen ser klart ut, men det er ikke det. Det er fullt av oppløste mineraler, hovedsakelig kalsium og magnesium, men også jern, natrium og spor av andre stoffer. Hvor mye avhenger av hvor i landet du bor, men selv "mykt" norsk vann har nok mineraler til å lage skjolder.

Når vannet tørker fra vinduet, fordamper bare H2O-molekylene. Mineralene blir igjen som et tynt belegg. Det er det du ser som hvite striper eller skjolder etter hagespyling, regn eller dårlig vinduspuss.

Dette måles i TDS, total dissolved solids, oppgitt i ppm (parts per million) eller mg per liter. Norsk kranvann ligger typisk på 50 til 200 ppm avhengig av kilde. Regnvann ligger rundt 7 ppm i snitt, men plukker opp støv, CO2 og forurensning fra lufta. Filtrert vann fra DI-systemet vårt ligger på 0 til 10 ppm, altså renere enn både regnvann og det meste annet vann du møter til daglig.

Kilde: ScienceDirect, "Rainwater - an overview"

DI står for deionisering. Filteret inneholder ionebytteperler, en type harpiks som fanger opp positive og negative ladninger i vannet. Kalsium, magnesium, jern, natrium, klor, sulfat. Alt sammen byttes ut med hydrogen og hydroksid, som rekombinerer til rent vann.

Det som kommer ut av filteret er nesten rent H2O uten ioner. Når det fordamper fra glasset, er det rett og slett ingenting igjen som kan lage striper eller flekker.

Dette er samme teknologien som brukes i laboratorier, i halvlederfabrikker, i bilvask-anlegg, og i industriell rengjøring der man ikke har råd til mineralrester. Forskjellen er at DI-vann i industri ofte koster en formue per liter. Hjemme bruker du det fra hageslangen via filteret.

Kilde: Physics Van, University of Illinois. ELGA LabWater.

Avionisert vann kalles "hungry water" i kjemi, et begrep som har vært i bruk i fagmiljøer i over hundre år.

Poenget er at vann søker kjemisk likevekt. Når det allerede er fullt av oppløste ioner, har det lite drivkraft til å løse opp mer. Når det er strippet for ioner gjennom DI-filteret, er det derimot ute av termodynamisk balanse, og da vil det aktivt løse opp salter, mineraler og smuss det kommer i kontakt med inntil det når metning igjen.

I praksis betyr det at selve vannet bidrar til å trekke skitten av glasset. Børsten løsner det som sitter fast, og det rene vannet absorberer partiklene og skyller dem vekk. Det er derfor du ikke trenger såpe i det hele tatt, vannet har en kjemisk drivkraft til å gjøre jobben på egen hånd.

DI-vann brukes for øvrig i laboratorier og halvlederproduksjon nettopp fordi det fjerner forurensninger så effektivt. Lab-glass som tørker med DI-vann blir merkbart renere enn glass som tørker med vanlig vann.

Kilde: Physics Van, University of Illinois. Fresh Tech Maids.

Dette virker baklengs. Du har jo brukt såpe hele livet. Hvordan kan såpe gjøre vinduene skitnere?

Såpe inneholder surfaktanter, molekyler som binder seg til skitt. Den ene enden er hydrofob (vannskyende, fettelskende), og den andre er hydrofil (vannelskende). Det er derfor såpe vasker. Den fanger fett og smuss, og vannet skyller det vekk.

Problemet er at såpe nesten aldri blir helt skylt vekk. Det ligger alltid igjen et tynt lag på glasset, i lister og i sprossekarmer. Og det laget gjør fremdeles jobben sin, det binder seg til hvert eneste støvkorn som lander på vinduet etterpå.

Jo oftere du vasker med såpe, jo raskere blir vinduene skitne igjen. Du har en klebrig film som suger til seg støv. Det er en av grunnene til at vinduer vasket på gamlemåten må vaskes oftere enn folk tror.

Med rent vann ligger det ingenting igjen, og da er det heller ingenting som drar til seg nytt støv. Derfor holder vinduene seg rene mye lenger.

Kilde: American Cleaning Institute. CMM Online.

Første gang du vasker et vindu med rent vann, kan resultatet være "bare bra". Spesielt hvis vinduet har vært vasket med såpe tidligere, eller hvis det er lenge siden noen har vasket det skikkelig.

Det betyr ikke at metoden ikke funker. Det betyr at du fjerner gammel såpefilm som har bygget seg opp gjennom mange vask. Det rene vannet bryter ned det laget gradvis, og hver vask tar med seg mer.

Etter to til tre vask er filmen borte, og glasset er tilbake til sin rene tilstand. Det er da folk begynner å si ting som at vinduene knapt synes lenger. Grunnen er at det ikke ligger noe oppå glasset, verken mineraler, såpe eller støv.

Dette er bredt etablert i vinduspussbransjen. International Window Cleaning Association (IWCA) beskriver det samme i sine fagartikler, og det gjør Unger, produsenten av utstyret vårt, også.

Kilde: IWCA Glass Information Bulletin. Unger Global.

Profesjonelle systemer varmer vannet opp til 60 eller 70 grader. Det bryter ned fett raskere, gjør at vannet fordamper kjappere, og funker bedre om vinteren når kaldt vann fryser.

Hjemme med hageslange er det ikke nødvendig. Vanlig kaldt vann gjør jobben. Hvis du har en utekran med varmtvann kan du gjerne bruke lunkent, men det er ikke avgjørende. Varmen hjelper mest på fett og olje, ikke på vanlig støv og salt.

Kilde: Clearvision Services.

Nei, det er bare H2O. Det er ingen kjemikalier, ingen tensider og ingen fargestoffer. Det er trygt for malt treverk og maling, og det skader ikke planter slik såpevann kan gjøre. Det blir heller ingen klebrige rester i vinduskarmer som drypper nedover fasaden ved neste regn. Du kan bruke det på bil, båt og solceller uten flekker, og du trenger ikke vokse i etterkant.

Det eneste å være obs på er at DI-vann ikke bør drikkes i store mengder over tid, siden det kan trekke ut mineraler fra kroppen. Men det har ingenting med vindusvask å gjøre.

Profesjonelle vinduspussere har stasjonære filtersystemer bygd inn i bilene sine, med tanker, oppvarming og 100 meter slange. Det er overkill for hjemmebruk og koster mange titusen.

HighFlow fra Unger er fra samme produsent som leverer til proffene, men i en versjon som passer hjemme. Filteret kobles direkte på hageslangen din, vannet renner gjennom DI-perlene, og du jobber med teleskopstang og børste. Du får samme rene vann, bare uten varebilen.

Det er det første systemet som er laget for hjemmebruk. Tidligere måtte du enten hyre en proff eller kjøpe utstyr som var bygd for å gå hver eneste dag på jobb.

Hvis vinduene dine aldri har vært vasket med rent vann før, blir første vask gjerne bra, men ikke perfekt. Som nevnt over brytes gammel såpefilm ned gradvis, ikke alt på én gang.

Andre gang merker du forskjell. Tredje gang sitter resultatet skikkelig.

Det er også normalt at du ser noen flekker eller renner som tørker etter første vask. Det er rester som er løsnet av det rene vannet, men som har lagt seg på overflaten i stedet for å renne av. Det er enkelt å skylle bort på neste vask.

Hvis du har gamle vinduer som har stått ute lenge uten å bli vasket, og som i tillegg har fått mye sol gjennom årene, kan selve glasset ha fått varig skade. Det gjelder uansett metode. Rent vann gir best mulig resultat også her, men kan ikke fjerne fysisk slitasje på glasset.

En vanlig hageslange. Det er alt.

Du trenger verken strøm, pumpe eller spesialkoblinger. Vannet i springen har nok trykk til å drive systemet selv. Hvis du har en utekran og en hageslange, er du klar.

Filteret holder i rundt elleve timer aktiv bruk. For en vanlig familie tilsvarer det ett til to år, avhengig av hvor ofte du vasker.

Når filteret er brukt opp merker du det ved at vannet begynner å gi striper igjen. Da bestiller du nytt filter (649 kr) og bytter det ut. Det tar tre minutter.

Vi har alltid filtre på lager. Du kan også legge til et ekstra filter når du bestiller systemet, hvis du vil ha en backup liggende.